Drømmer om flere roboter og mer kunstig intelligens

Denne saken ble først utgitt i vårt internmagasin MeniNG i 2021.

For øyeblikket har 25 år gamle Tiril Bratt ansvar for både økonomien, driften og personalet i hele Region Oslofjord med over 200 ansatte, inkludert det nye prisvinnende papiranlegget i Groruddalen Miljøpark. Hun ble fast ansatt i NG for bare halvannet år siden – og er glad for at Ove er en kjapp telefon unna om problemene hoper seg opp.

De jobber tett sammen og inspireres av hverandre. Vanligvis sitter seniorrådgiver Ove i Larvik, men denne dagen er de på anlegget på Haraldrud begge to.

– Der kommer kommuneglasset til Oslo!

Ove stopper gestikuleringa. Vi andre holder oss for ørene.

Det skingrer i knust glass som blir tømt fra en lastebil og ned i en container i anlegget. Deretter fortsetter Ove å tegne og forklare ved en modell som henger på veggen. På gulvet ligger en livløs due delvis begravet i støv.

– Det der skjer. Det er alltid litt matrester i papiret som kommer inn, og da er fuglene kjapt på plass, sier Ove og leder an videre inn i anlegget.

Vi passerer en diger haug med frimerkestore papirlapper fra Norsk Sikkerhetsmakulering. Et fjell med blåposer fra hovedstaden. Og masse gamle magasiner fra Bladsentralen.

Beundrer pågangsmotet til unge kolleger
Tiril er sjefen, men det er Ove som med iver forklarer hvordan bilene kommer inn og mater anlegget med papir. Hvordan det så sorteres grovt og fint, rent og blandet, av mennesker og roboter. Før det pakkes og presses i stabler som minner om høyballer.

For Ove er den nye papirlinja en drøm som ble virkelig.
Allerede i 2004 tegnet han en mindre avansert modell av sorteringsanlegget, men da var det ikke penger til å modernisere.

Etter brannen i 2018 måtte noe uansett gjøres. Ove, som har vært i bransjen hele livet og i Norsk Gjenvinning i over 20 år, hyller pågangsmotet til unge krefter i selskapet. Uten deres engasjement mener han det hadde vært vanskelig å få gjennomslag for investeringene som har gitt Groruddalen Miljøpark internasjonal oppmerksomhet.

Ove startet selv yrkeskarrieren med å plukke papp på gamle, åpne fyllinger. Nå lar han seg fascinere av de smarte robotarmene som gjør sorteringsjobben lynraskt og presist på Haraldrud.

– Der kommer det en pappbit som ikke skal være på båndet. Nå skal vi se om roboten får den med seg... Ja! Den
tok han!, roper Ove fornøyd.

Tiril får en beskjed på sambandet, sakker farten og speider utover sorteringsmaskinen fra brua. Litt etter stopper hele anlegget opp. Noe har kilt seg fast et eller annet sted. Anlegget er sårbart. Eller – anlegget tåler mye, men folk hjemme kan slurve grådig i sorteringen. Og innimellom kommer fremmedlegemer helt inn på papirbåndet.

– Vi plukker ut puter og stekepanner. For litt siden var det like før en gammel kanonkule havnet på båndet her. Den kunne gjort mye skade, sier Tiril.

Etter nyttårsfeiringen hvert eneste år er det også i overkant spennende å være på jobb. Det hender ikke sjelden at det går av en rakett, som noen har kastet ubrukt fra seg i en papirdunk.

Fremtiden er robotarmer og kloke hoder
Tiril merker også at kvaliteten på papiret de får inn er dårligere enn før. På anlegget har de nemlig full kontroll over forbruket vårt. Pandemien viser tydelig at folk i regionen bestiller mer av både matvarer,
take away, klær og utstyr på døra. Mye av innpakningen fra utlandet har lavere kvalitet, som betyr lavere pris ut.

Anlegget spiser 400 tonn papir hver dag. Papiret kan sorteres i 40 ulike fraksjoner, og kvaliteten på det som
mates inn og det som skal sorteres ut bestemmer hastigheten på samlebånd og robotarmer. Kunstig intelligens gjør i tillegg robotene smartere og mer presise for hver eneste dag.

– De lærer hele tiden. Akkurat som oss, sier Ove.

Tilbake på pauserommet snakker vi om fremtiden. Hva blir neste storsatsing i Norsk Gjenvinning? Og hvor er industrien på vei?
Tiril har klare ambisjoner og forventninger til hvordan driften kan effektiviseres ytterligere, og hvordan kvaliteten på papiret de både kjøper og leverer fra seg kan bli bedre. Det handler om å bruke menneskene på rett sted, til rett oppgave. Maskiner bør i fremtiden ta seg av all sortering i plukkpunktene, for eksempel.

– Vi bør bruke menneskene i kontrollfunksjoner, til å overvåke systemet og se etter feil. Vi har et kontrollrom her i miljøparken. I fremtiden håper jeg det blir både hjernen og hjertet i anlegget. Foreløpig bruker vi ikke alle mulighetene som ligger i teknologien. Men det kommer, sier Tiril engasjert.

Begge er enige om at robotene har kommet for å bli, og at robotiseringen av papirlinja bare er begynnelsen. Neste investering bør komme på avfallssiden, mener hun. Ove er helt enig.

– Det finnes roboter på markedet som sorterer vanlig avfall i dag. Foreløpig er det ingen som er helt up to speed, men det tar nok ikke lang tid før det kommer, sier Ove.

Generasjonssamarbeid på sitt aller beste
Selv om avfallssorteringen på anleggene vil bli mer nøyaktig i fremtiden, må folk hjemme fortsatt belage seg på å sortere søpla.

– Kvaliteten på avfallet som skal gjenbrukes forringes om alt skulle ha blitt kastet i samme dunk. Det er for eksempel ikke bra å blande papir sammen med matavfall eller annet fuktig avfall, sier Tiril.

Det er ingen tvil om at de to trives sammen og respekterer hverandre.

– Ove har så mye erfaring. Han kjenner all teknologi, og alle rutinene og menneskene våre. Det er mange flinke, unge krefter i selskapet - og det er viktig. Men vi må også ha med grunnklossene når vi skal bygge nye systemer. Derfor har Ove vært helt sentral i utviklingen av GMP, sier Tiril.

– Tiril er en god leder. Hun er uredd og har kastet seg ut i det. Hun er ordentlig, vi forstår hverandre og vi samarbeider veldig godt, parerer Ove.

– Hva skjer når Ove går av med pensjon da?

– Han har heldigvis planer om å holde det gående en god stund til. Det er jeg veldig glad for, sier Tiril.

For Ove har gjenvinning vært en del av hele yrkeslivet. Nå trives han godt i seniorrollen, hvor han kan dele av sin erfaring. Tiril satser også på en lang karriere i en bransje i revolusjonerende endring.

– Jeg skal komme innom igjen når jeg er rundt 100 og sjekke om du fortsatt er her. Det kommer til å gå fort det, sier Ove og ler.