Fra ukultur og ulovligheter til Harvard

Teksten er hentet fra Thomas Mørchs blogg Lys i Mørchet ›

Caset er utarbeidet i samarbeid med professor George Serafeim ved HBS. Caset handler om etiske dilemmaer som fulgte med snuoperasjonen i Norsk Gjenvinning etter at PE-selskapet Altor kjøpte konsernet i 2011. En snuoperasjonen som blant annet handlet om et oppgjør med tidligere (u)kultur i selskapet og i bransjen – alt i fra ulovligheter og uansvarlig adferd, til dårlig corporate governance.

Snuoperasjonen er godt dokumentert i mange kanaler. NG har fått annerkjennelse i media, fra myndigheter og ikke minst i form av nye kontrakter med kunder som bevisst velger compliance som viktigste innkjøpskriteria. Dette er vi stolte av.

Vi mener at for å være en profesjonell leverandør, må vi først og fremst ha orden i eget hus. Vi må følge lover og regler, vi må overholde tillatelser fra myndighetene og vi må sikre forpliktelser vi har inngått i avtaler med kunder og leverandører. For oss er dette compliance. For å sikre god, langsiktig verdiskaping er det også nødvendig at vi utvikler tjenester på en måte som også er gunstig for miljø og samfunn. Når vi – og kundene – oppnår økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig gevinst, bidrar vi til reell bærekraft. Det vil si at compliance er en av grunnsteinene for bærekraft. Vi kaller det faktisk «Bærekraft 1.0».

NHH-professorene Sveinung Jørgensen og Lars Jacob T. Jørgensen er pionérer innen norsk høyere utdanning hva gjelder bærekraft og sirkulærøkonomi. De har skjønt at dagens studenter ikke kan utdannes til å bli gårsdagens økonomer. Akademia må følge den flodbølgen som er i ferd med å slå innover norsk og internasjonalt næringsliv. Et næringsliv som fortsatt består av veldig mange konservative beslutningstagere som først må «avlæres» for å gå en bærekraftig tid i møte. Dette gjelder heldigvis i mye mindre grad for kommende generasjoner og studentene vi møtte hos NHH. Det gleder meg!

På turen hjem fra Bergen stilte jeg fem spørsmål til konsernsjef Erik Osmundsen rundt dette temaet:

– De siste ukene har du tatt med deg caset til Harvard og BI, nå var vi på NHH og fremover skal vi til flere universitets- og høyskolemiljøer. Hvorfor tenker du at det er viktig å prioritere dette i en hektisk hverdag?

Vi har et utrolig viktig samfunnsoppdrag i å treffe fremtidens ledere i en tidlig støpningsfase og bidra til modning rundt etiske dilemmaer. Jeg tror at det er kritisk for samfunnet at morgendagens ledere er mer på jakt ovenfor etiske problemstillinger. De må bli gode til å gjøre valg som er bra for både samfunnet og for bunnlinjen. I tillegg ønsker vi å rekruttere morgendagens ledere. Derfor er det viktig å få frem hvem vi er og hva vi står for. Vi håper at de som deler vår visjon søker seg til oss!

– Hva tenker du om at Harvard Business School velger å skrive et case om Norsk Gjenvinning?

Det synes jeg er superspennende. Det er en stor annerkjennelse for alt det harde arbeidet som alle i Norsk Gjenvinning har gjort de siste fire årene. Det har unektelig vært tunge stunder og vi har stått i vanskelige valg. Når et av verdens ledende universiteter velger å trekke frem vår reise på et av sine prestisjekurs, er det en stor fjær i hatten til alle de som har bidratt langs veien.

– Hvordan vil du oppsummere dagen på NHH?

For det første er jeg veldig positivt overrasket over at det finnes et kurs som «bærekraftige forretningsmodeller», og at det i tillegg har så engasjerte studenter og professorer. Det er i seg selv et veldig godt tegn for fremtiden. Dette er et bra drevet og populært kurs. For det andre var det personlig veldig interessant å erfare hvordan unge studenter resonnerer rundt problemstillinger vi har stått oppe i. Jeg er imponert over hvor mye de evner å inkludere i refleksjonene sine i løpet av så kort tid.

– Har du noen anbefalinger til dagens studenter, som er opptatt av temaer som bærekraft, sirkulærøkonomi og compliance?

Mitt råd er å fortløpende bruke tid på å reflektere over etiske problemstillinger. Gjerne i form av case og dilemmatrening – se på så mange ekte eksempler som mulig, gjerne sammen med andre studenter. Diskuter og reflekter. Slik trening vil bidra til å gjøre studentene så godt skodd som mulig når de senere blir stilt overfor etiske dilemmaer. Se på de dagsaktuelle overskriftene om «panama papers» og uansvarlige reiseregninger. Har man reflektert over denne type problemstillinger er det enklere å trå riktig når man tar sine skritt i arbeidslivet.

– Er alt perfekt i Norsk Gjenvinning nå?

Vår ambisjon er 100 prosent ren, men vi kan aldri si sikkert at ikke lovbrudd vil skje i fremtiden, blant annet fordi man aldri kan sikre seg helt mot en utro tjener. Poenget er at vi jobber kontinuerlig for å redusere risikoen for at dette skal skje.

Nylig vurderte BDO vårt complianceprogram. De gjennomgikk policyer og prosedyrer, varslingskanaler, risikovurderinger, interne revisjoner, bakgrunnssjekker av tredjeparter og opplæringstiltak, samt kommunikasjon og rapportering. De intervjuet også flere personer i ledelsen. Konklusjonen fra BDO var at konsernets complianceprogram er i samsvar med BDOs forståelse av beste praksis for et slikt program. De mente faktisk at vi er et av landets beste selskaper på compliance, helt uavhengig av bransje. Det er flott, og dette vil komme våre kunder til gode fordi de tross alt tar stor risiko ved å være avfallsbesitter.

Mange er nok ikke klar over risikoen de tar ved å ikke stille spørsmål og kreve dokumentasjon på at avfallet deres håndteres skikkelig. Vi ønsker å tilby kundene en «forsikringspremie». Vi vil for eksempel i løpet av kort tid publisere en sjekkliste for avfallsbesittere – slik at de selv kan sjekke om deres praksis er ansvarlig. Ved siden av beste praksis på compliance og kontrollsystemer, jobber vi nå også systematisk og langsiktig på kultur med dette for øye.