Gjenvunnet glass fra Norsk Gjenvinning er råvare til GLAVAs produksjon av isolasjon.
Fremover i sirkel - hvor er de norske ambisjonene?
I dagens utgave av Dagens Næringsliv står følgende kronikk på trykk. Bak kronikken står Norsk Gjenvinning og et knippe ambisiøse bedrifter og organisasjoner, som bl.a. har bistått Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.
Den siste uken har norske medier og politikere diskutert mulige utfall i Paris. Samtidig er en av EUs viktigste miljøsatsinger forbigått i stillhet. Europa vil gå fra et bruk og kast-samfunn til en sirkulær økonomi. Miljøvernminister Tine Sundtoft har sagt hun vil være med, og Norge har gode forutsetninger for å gå i front. Men hvor er ambisjonene?
«Det grønne skiftet» er kåret til årets nyord. I det ligger at vi kan skape økonomisk vekst uten å slippe ut mer CO2 og uten å bruke mer ressurser. I Norge diskuterer vi stort sett kun det første. I Europa handler det grønne skiftet om et økonomisk paradigmeskifte; fra lineære verdikjeder til lukkede kretsløp.
Onsdag 2. desember, midt under klimaforhandlingene i Paris, la EU-kommisjonen i Brüssel frem sin nye, ambisiøse handlingsplan for sirkulær økonomi; «Closing the Loop». De mener tiltakene vil kutte 450 millioner tonn CO2 årlig. Men viktigst for EU er mulighetene for å spare 600 milliarder euro og skape over en halv million arbeidsplasser. Vår egen regjeringen har kommet med innspill til EU, men overraskende få utspill her hjemme.
Verdens befolkning er ventet å øke til over 9 milliarder mennesker innen 2050. Samtidig minker lagrene av noen av våre viktigste råvarer. Verden kan være tom for sink allerede i 2030, og for kobber i 2050*. Klimaendringer og mer ekstremvær truer matsikkerhet og naturressurser. Et skifte er uunngåelig. I stedet for å produsere for å bruke og kaste, må vi sørge for at vi kan bruke og bruke igjen og igjen og igjen. Den sirkulære økonomien inkluderer alt fra skiftet fra produkter til tjenester, dele-økonomi og utvidet levetid for produkter til gjenvinning av materialer som nye råvarer.
EUs nye mål om økodesign, produktkrav og insentiver for bruk av resirkulerte materialer vil angå store deler av norsk næringsliv, også de som til nå har stått på utsiden av klimadebatten. EUs handlingsplan tar for seg hele verdikjeden, på tvers av sektorer. Skal vi lykkes med å slutte kretsløpene her i Norge, krever det ambisjoner fra politikere, forskere, organisasjoner, forbrukere og bedrifter. Vi må sammen sikre et «grønt skifte» i måten varer designes, produseres, selges, brukes, gjenbrukes og avhendes. Bedre ressursutnyttelse vil gi bedre økonomi. En rapport fra Club of Rome mener Sverige kan spare 10 milliarder SEK årlig og få 100.000 flere i arbeid. Har ikke Sundtoft bestilt tilsvarende analyse for Norge, bør kanskje Mæland og Jensen få opp øynene?
Her har vi flere gode forutsetninger for å lykkes. Norge har kunnskapsmiljøer som kan levere innovasjonene og de digitale løsningene. Samtidig åpner omstillingen for flere lavterskel-jobber innen service og logistikk. Det er en slik miks det norske arbeidsmarkedet trenger i fremtiden. Til slutt har nordmenn en unik kultur for samarbeid og tillitt mellom partene i næringslivet og hos forbrukere, som vi kan benytte når vi må skape nye partnerskap langs hele verdikjeden og på tvers av bransjer og sektorer.
Da Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft inviterte til dialogmøte om sirkulær økonomi i november, møtte de et næringsliv som allerede ser etter mulighetene. Avfallsbransjen har allerede omdefinert sitt mandat fra «å ta hånd om et problem» til «å være en leverandør av fremtidens råvarer». Flere store produsenter er i ferd med å ta et utvidet ansvar for egne produkter, samt bruke mer resirkulerte materialer. GLAVA lager isolasjon av kasserte vinduer fra Norsk Gjenvinning. H&M selger jeans med resirkulerte klær fra egen klesinnsamling, og Nordic Choice gjenvinner hotellhåndklær. På IKEA får du kjøpt blomsterjord laget av matavfall fra restaurantene. Det er bare begynnelsen. Fortsatt mangler langsiktige rammer.
En uke etter EUs handlingsplan er det lite som tyder på at «sirkulær økonomi» blir neste års nyord her hjemme. Grønn skattekommisjon hadde som mandat å «bidra til en bedre ressursutnyttelse, men i ukens rapport omtaler verken omlegging fra varer til tjenester, delingsøkonomi eller insentiver for bruk av mer resirkulert materiale.
Sirkulær økonomi er smart, lønnsomt og eneste vei fremover. Her hjemme trenger vi en debatt om virkemidler, men først og fremst norske ambisjoner. EU har en plan for hvordan de skal kutte utslipp, effektivisere ressursbruken og samtidig sikre vekst. Skal vi dingle etter i EU-loopen eller skape vår egen sirkulære konkurransekraft?
Vibeke Madsen, administrerende direktør, Virke
Thomas Mørch, sjef forretningsutvikling, Norsk Gjenvinning
Anders Lennartsson, bærekraftsjef, IKEA Norge
Cathrine Dehli, bærekraftansvarlig, Nordic Choice Hotels
Gunhild A. Stordalen, stifter og leder, EAT
Benedicte B. Eie, bærekraftansvarlig, H&M Norge
