#KLESINNSAMLINGSDAGEN: Vi inviterer til dugnad for tekstilgjenvinning

Nordmenn er flinke til å donere klær til gjenbruk. Allikevel kaster vi i gjennomsnitt ni kilo tekstiler i restavfallet hvert år. Dette til tross for at nesten alt kan enten brukes igjen, sys om eller resirkuleres. Studier fra Østfoldforskning viser at hver kilo tekstiler som leveres for gjenbruk eller gjenvinning sparer miljøet for i snitt over 10 kilo CO2, en halv liter kjemikalier og nesten 2.500 liter vann.

Mål om null tekstiler i restavfallet

- Klær og tekstiler har en verdi, lenge etter at du selv ikke trenger det. Alt fra second hand til nye klær av resirkulerte fibre. Målet er null tekstiler i restavfallet. Vi oppfordrer folk til å rydde skapet førstkommende fredag, men egentlig bør hver dag bli en klesinnsamlingsdag. Like naturlig som å pante flasker, sier Benedicte B. Eie bærekraftansvarlig i H&M Norge.

Klesinnsamlingsdagen er et samarbeid mellom Fretex, Røde Kors, H&M, Oslo Kommune ved Renovasjonsetaten, Norsk Gjenvinning, Virke, Østfoldforskning, Kompass & Co og Miljøagentene. De oppfordrer alle i byen til å melde seg på arrangementet på Facebook og sosiale medier, men først og fremst til å rydde skapet for det de ikke lenger trenger.

Norges største klesinnsamlingsboks på Jernbanetorget

Kl. 0730 på fredag 18. september står Norges største klesinnsamlingsboks klar på Jernbanetorget i Oslo. Alle som leverer eller går forbi kan lære mer om hva som skjer med klærne etterpå og hva som kan lages av det som ikke blir solgt eller brukt på nytt. 

Verdier i sirkulære modeller
- Tekstiler er ikke avfall, sier Thomas Mørch, sjef for forretningsutvikling, strategi og bærekraft i Norsk Gjenvinning. - Vi må unngå at de havner på avveie. Å sortere og levere er lite og enkelt, men bidrar til noe stort og viktig.

FAKTA OG BAKGRUNNSINFO
Om tekstilavfall og gjenvinning av tekstiler

• I 2011 var mengden tekstilavfall i Norge 113.000 tonn, ifølge SSB.
• Mesteparten av dette, 48.000 tonn, kom fra husholdninger. Det tilsvarer over 10 kg per husholdning
• Nesten 60 % av dette var sko og klær. 30 % var møbel- og husholdningstekstiler.
• 95 % av alle brukte tekstiler kan gjenbrukes eller gjenvinnes. Allikevel blir mesteparten i dag brent.
• I 2011 gikk over 66 % av tekstilavfallet til forbrenning med energiutnyttelse og 17 % til forbrenning uten energiutnyttelse.
• Etter 2009 ble det forbudt med deponering av nedbrytbart avfall. Allikevel gikk fortsatt 5 % av tekstilavfallet til deponi i 2011
• Bomullsproduksjon opptar 2,4 % av verdens dyrkbare mark og forbruker 11 % av verdens kunstgjødsel og 25 % av verdens sprøytemidler.
• Tekstilbransjen står for 3 % av verdens CO2-utslipp, hvorav halvparten kommer fra bruk og avhending.
• Økt ombruk og materialgjenvinning gir positive miljøeffekter da det reduserer etterspørselen på nye tekstiler.

SIRKULÆR ØKONOMI

• Sirkulær økonomi, eller sirkeløkonomi, er et alternativ til den tradisjonelle lineære «produksjon-bruk-kast»-modellen hvor råvarer går tapt. Med den sirkulære modellen prioriteres gjenbruk og gjenvinning, slik at råvarene brukes om og om igjen. Det betyr at en råvare som for eksempel bomullsfiber beholder sin verdi over lengre tid og at bruk av jomfruelige bomull reduseres.
• Innenfor sirkeløkonomien snakkes det ofte om «fra vugge-til-vugge» – i motsetning til «fra vugge-til-grav». Det handler om å etablere verdikjeder hvor man legger til rette for råvarers evige liv. Med sirkeløkonomien utfordres dagens forretningsmodeller. Man må våge å tenke nytt, utenfor boksen.
• Den sirkulære økonomien skal stimulere til en ny og bærekraftig økonomisk vekst, en bedre forvaltning av naturressursene og reduserte utslipp av klimagasser.
• Morgendagens produkter skal i større grad være designet for gjenbruk og gjenvinning.
• I motsetning til dagens «bruk og kast», vil vi i fremtiden beholde verdien i materialer og energi så lenge som mulig.
• For forbrukere vil det innebære nye produkter som varer lenger, som enklere kan brukes om igjen eller gjenvinnes og i tillegg spare penger.