Bilde fra papiravdelingen ved vårt anlegg Groruddalen Miljøpark.

Kronikk: Jakten på verdiene

06.06.2016

Det er vanskelig å se for seg en sirkulær økonomi uten at avfalls- og gjenvinningsbransjen er koplet på.

Av Nancy Strand, administrerende direktør i Avfall Norge, Erik Osmundsen, konsernsjef i Norsk Gjenvinning og Andreas Gillund, daglig leder i VESAR.

I overgangen til en sirkulær økonomi, trenger avfalls- og gjenvinningsbransjen et forutsigbart og oversiktlig marked for resirkulerte råvarer. Det grønne skiftet vil ikke skyte fart før det lønner seg, og lønnsomhet forutsetter innovasjon og investeringer. Dette stiller krav til både myndighetene og bransjen.

Utviklingen skjer raskt, også i vår bransje. Det kan virke sånn, men det er faktisk ikke lenge siden vi tenkte lineært, og avfall utgjorde den siste stasjonen i verdikjeden. En tid hvor avfall ble definert som verdiløse rester, rester som vi gravde ned i deponier. I dag vet vi at avfall er ressurser. Vi vet at for å ta steget fra å tenke lineært til sirkulært, så utgjør avfall- og gjenvinningsbransjen et nødvendig ledd.

Vi har gått sammen for å identifisere hva som konkret må gjøres, og oppsummert dette i vårt veikart for sirkulær økonomi. Veikartet lanseres under Avfallskonferansen i Tromsø denne uken, og er et innspill til det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for grønn konkurransekraft, som består av Idar Kreutzer og Connie Hedegaard.

Både myndighetene, bransjen og næringslivet for øvrig må bære sin del av ansvaret. Bransjen kan ta grep ved å utvikle flere felles bransjestandarder for resirkulerte råvarer, og slik etablere en felles virkelighetsforståelse for å fremme handel. Gjennom relevante sertifiseringer, kan aktørene i bransjen lettere orientere seg, og det kan bidra til høyere grad av tillit. Vi har også et mål om at all transport av avfall i Norge skal benytte klimavennlig drivstoff innen 2030, primært fornybart klimavennlig drivstoff som er biprodukt av materialgjenvinningsprosesser, hvor man produserer ny mat av matavfall.

Myndighetene har et ansvar for å ikke bare vedta lover, men også se til at de følges. Det hjelper lite å vedta lover mot å tømme avfall i naturen, dersom det ikke har noen konsekvenser om du likevel gjør det. Vi tror at en åpen og lovlydig bransje er en forutsetning for et bærekraftig marked for resirkulerte råvarer og helt nødvendig for å tiltrekke gründere og investorer, og da må vi i fellesskap sørge for at miljøkriminalitet ikke lengre lønner seg.

Dersom myndighetene ønsker å få fart på det grønne skiftet, kan de bidra ved å stille flere krav når de innhenter anbud. I vår utlyste Stortinget en anbudskonkurranse på renovasjonstjenester, hvor det kun var ett eneste kriterium: pris. Her ligger det et stort, ubenyttet potensial til å belønne grønne næringsaktører ved å fremme sirkulærøkonomiske løsninger, og dermed bidra til å styrke markedet for råvarer som er gjenvunnet.

Vi tror også at det kan være klokt å etablere produsentansvarsordninger for flere typer avfall enn i dag for å ansvarliggjøre produsentene, stimulere til økodesign og økt materialgjenvinning. Fremtidens produkter må lages på en slik måte at materialene kan gjenbrukes eller gjenvinnes. I tillegg bør det innføres krav til børsnoterte selskap om rapportering av avfallshåndtering. Slik kan vi sikre sporbarhet og kontroll av råvarestrømmer, og ikke minst bidra til transparens og bedre utnyttelse av avfallsressursene i næringslivet.

Vi gleder oss over at regjeringen har ambisiøse klimamål, og at klima- og miljøminister Vidar Helgesen tar initiativ for å ta steget inn i en sirkulær økonomi. Det er tid for å handle, og vi er klare for å bære vår del av ansvaret.