Kronikk: Sortering i Bærum

Gjenvinning. Kildesortering er bra for miljøet, innbyggerne og næringslivet.

SORTERING AV matavfall i Bærum debatteres i Budstikka. Som leder av Norges største og ledende gjenvinningskonsern og Bærums-borger håper jeg å kunne bidra med noen konstruktive innspill. 

Avfall har gått fra å være søppel som samfunnet ønsker å kvitte seg med, til å bli en verdifull ressurs som helst materialgjenvinnes til industrielt råstoff eller energiutnyttes som avfallsbrensel. 

Ett av utviklingstrekkene i vår bransje de siste 20 årene er overgangen fra begrensede lokale markeder til nordiske, europeiske og internasjonale markeder. For eksempel er det et globalt marked for avfallsbaserte metaller, returpapir og plast og et nordisk marked for matavfall, trevirke og restavfall til brensel.

Det innbyggerne i Bærum ser på som søppel, er altså for vår bransje ressurser som vi videreforedler og omsetter i markedet.

GJENVINNINGSINDUSTRIEN er i dag en stor leverandør av råstoff til industrien, basert på avfall fra både husholdninger og næringsliv. Dette gir en vinn-vinnsituasjon for industrien, både bedriftsøkonomisk og miljømessig. Ressursutnyttelse av avfall gjør at samfunnet bruker færre ressurser og mindre energi enn om man bruker nytt råstoff i produksjonen. Bruk av avfallsråstoff gjør at miljøpåvirkningen vil blir kraftig redusert og at det blir mindre press på begrensede råstoffreserver globalt. 

Miljøgevinsten ved resirkulering og gjenvinning kommer opp med jevne mellomrom. Her finnes det mange utredninger å lene seg på. For eksempel utarbeidet Mepex Consult en rapport om økt utnyttelse av ressursene i våtorganisk (mat) avfall for Miljødirektoratet i 2012. Ut fra miljøanalyser ble biogass som drivstoff ansett for å gi den beste miljømessige utnyttelsen. Rapporten konkluderte med at økt kildesortering av matavfall til biogassproduksjon er samfunnsøkonomisk lønnsomt. 

Også rapporter fra Stiftelsen Østfoldforskning viser at kildesortering av våtorganisk avfall er det miljømessig beste alternativet uansett hvilken energibærer som erstattes ved energiutnyttelse.

BIOGASSPRODUKSJON gir lavest klimagassbelastning ved behandling av avfallet. I tillegg muliggjør kildesortering av matavfall at landbruket kan ta i bruk av jordforbedringsmiddel produsert fra matavfall. Dette gir resirkulering av næringsstoffer og fosfor som er en begrenset ressurs globalt. Materialgjenvinning av avfall er den løsningen som gir størst nytteverdi når det gjelder verdiskapning, arbeidsplasser og miljø.

Økt utsortering av matavfall i Bærum vil gi muligheter for miljøvennlig næringsutvikling basert på produksjon av biogass, biogjødsel og jordforbedringsmiddel. Et annet spørsmål som ofte vekker følelser er transport av avfall, med senere tids fokus på avfallsleveranser til Sverige. Fra vårt ståsted er bruk av markedet en forutsetning for å kunne tilby beste ressursutnyttelse av avfallet.

Utslipp fra transport utgjør en svært liten del av utslippene fra avfallsbehandling, og det vil faktisk ofte kunne gi større miljøgevinst å transportere avfall til utenlandske behandlingsanlegg. Dette skyldes bedre ressursutnyttelse i de svenske anleggene, samt bruk av returtransport, det vil si transport som har fraktet varer inn til Norge og i utgangspunktet skulle kjøre tomme tilbake. Det må være netto, total miljøpåvirkning som avgjør hva som er det beste valget.

PÅ TAMPEN DRISTER jeg meg til en anbefaling til Bærum kommune: Vektlegg netto, total miljøpåvirkning, god ressursutnyttelse, høy leveringssikkerhet og kvalitet – i tillegg til pris ved
håndtering av matavfallet. Konkurranseutsett håndteringen slik at det blir flere leverandører å velge mellom og mulighet til å velge det miljømessige og økonomisk mest fordelaktige tilbudet for innbyggerne. Det er mange eksempler på kommuner som har valgt å satse på kildesortering og som har utviklet seg til gode bestillere av renovasjonstjenester. De opplever høy ressursutnyttelse av avfallet og kan tilby innbyggerne lavere avfallsgebyr enn andre kommuner.

JEG ØNSKER KOMMUNESTYRET lykke til med diskusjonen og beslutningen!

Erik Osmundsen
Konsernsjef