Kunstgress - det som skulle gjøre fotballen sikrere skaper hodepine når de må byttes ut

80 baner i året forventer TV2 at vil måtte byttes ut.

I Norsk Gjenvinning har vi lenge tatt til orde for at kunstgressbaner må håndteres på en forsvarlig måte. Med det mener vi at det ikke er akseptabelt å sende det til deponi eller være naive og forvente at useriøse aktører håndterer det på en god måte uten å sikre dokumentasjon av en forsvarlig og tilpasset gjenvinningsløsning.

Farlig avfall
Etter vår erfaring inneholder mange kunstgressbaner farlig avfall. I vår håndtering av kasserte kunstgressbaner så legger vi derfor alltid dette til grunn, inntil det motsatte er bevist. Norsk Gjenvinning håndterer flere kunstgressbaner i året. Slike oppdrag starter med prøvetaking av granulatet og gresset for å verifisere hvorvidt de gamle banene inneholder farlig avfall. Gjør de det, så skal de ikke gjenvinnes - farlig avfall skal nemlig ut av kretsløpet, sier Renate Heder, fagsjef for farlig avfall i Norsk Gjenvinning.

Med dette i tankene stiller vi spørsmålstegn til at disse banene i det hele tatt er godkjente som produkt. For å sikre en sirkulær fremtid må vi designe for gjenvinning, og for produkter som ikke fører til avfall på avveie. Tonnevis av gummigranulat forsvinner fra banene hvert år. Samtidig som at når de har gjort sin nytte og skal gjenvinnes havner mange ute i naturen eller steder de ikke hører hjemme. I våre øyne er dermed dette et produkt som unødig bidrar til mikroplast, samtidig som det ofte inneholder farlig avfall. Med andre ord er ikke kunstgressbaner designet godt nok for gjenvinning. Dette må endres!

Kostnaden
Avfallsbesitter er ansvarlig for at avfallet skal håndteres på en god måte. I dette tilfellet er det de utallige klubbene omkring i Norge som dessverre ofte har begrensede ressurser og sliter med å håndtere kunstgressbanene som de burde. Men samtidig er det viktig at idretten også innretter seg etter regelverket, og er sitt ansvar bevisst når de beslutter å investere i kunstgressbaner. Når det er sagt, så er det ikke først og fremst enkelt-klubber man skal rette pekefingeren mot i denne saken. Produsentene av kunstgressbaner må ta et mye større ansvar for produktet de selger. Og klubben burde hatt mye sterkere støtte i fra Norges Fotballforbund, som har mulighet og ressurser til å stille krav til at Norges snart 2 000 kunstgressbaner hverken skal inneholde farlig avfall eller være en stor kilde til mikroplast. Om NFF skulle trenge hjelp med fagspørsmål, så er det mange de kan henvende seg til.

- I Norsk Gjenvinning har vi sterk tro på å samarbeide i verdikjeden, sier Thomas Mørch, Innovasjonsdirektør i Norsk Gjenvinning og barnefotballtrener. Dette området er et område som kunne hatt godt av et sterkere samarbeid på tvers, sier han. For vi vet at det ikke finnes søppel mer – alt har en verdi – men i tilfellet kunstgressbaner så er verdien negativ. Det er det på tide å gjøre noe med, avslutter han!