Samspill i verdikjeden nødvendig for å skape industrielle løsninger som monner

For at vi kan lykkes med å skape resirkulerte råvarer av avfall som er ettertraktet, er vi avhengig av en rekke ulike faktorer. Erfaringsvis ser vi at den viktigste faktoren er samspill med de øvrige aktørene i verdikjeden til de forskjellige materialene vi ønsker å finne gode løsninger for.

Vi kaster for mye
Hva gjelder håndtering av møbler som skal kastes, så er det helt avgjørende at vi klarer å danne gode samarbeid. Normen i dag er at kontormøbler kastes i altfor høy takt, og dette mottar vi store volumer av ukentlig, på våre anlegg. Møbler som i stor grad kunne ha blitt brukt på nytt.

For å snu denne trenden og flytte strømmen av møbler fra å havne på avfallsanlegget vårt, til å kunne få et nytt liv, trenger vi å endre dagens struktur. Derfor har vi gått sammen med GoGood, i deres arbeid med å skape en plattform for å redde møbler som ellers kastes, slik at de kan få et nytt liv, for eksempel i andre bedrifter.

Volumer som monner for endring
Nettopp fordi strømmene med de ulike avfallstypene er så vanvittig store, er det helt avgjørende at vi klarer å etablere løsninger som kan håndtere nettopp de store volumene. Og det gjør at samspill er et nøkkelord i alle våre innovasjonsprosjekter.

For eksempel har det vært helt vesentlig å få med oss både de største entreprenørene og byggherrene, i tillegg til Norges største gipsplateprodusent, Norgips, når vi skulle etablere en materialgjenvinningsløsning for gips. I dag sikrer anlegget vårt at 50 000 tonn gipsavfall, som ellers ville havnet på deponi, blir til resirkulert gipspulver, som Norgips benytter som råvare inn i produksjonen sin av nye gips plater.

Det er avgjørende at vi klarer å etablere løsninger som gjør at vi kan omdanne store avfallsvolumer, slik som møbler utgjør i dag, til å bli en kilde til gjenbruk som er etterspurt i stor skala.

Store mørketall
I Sløsesjokkets episode om møbler får vi vite at 200 flyttebiler med kontormøbler kastes hver eneste uke – og det er kun i Norge. Men samtidig er det store mørketall knyttet til hvor mye møbler som kastes på årlig basis her til lands. Dette fordi det i dag ikke finnes noen krav om at møbler sorteres ut. Resultatet er at vi mangler innsikt og statistikk på hvor mye det faktisk er snakk om.

Det vi kan forholde oss til er at det på EU-basis kastes 10 millioner tonn med møbler per år. Gitt at Norge ligger som nummer fem i verden på forbrukstoppen, kan vi anta at vi ikke er blant landene som er best i klassen.

Det vi med høy sikkerhet kan si, er at møbler er svært krevende å materialgjenvinne, fordi det ofte består av sammensatte materialer som lim, tekstil, metall og trevirke. Det er med andre ord ikke designet for gjenvinning. Det betyr at gjenbruk av møbler muligens er enda viktigere enn for andre avfallstyper, for å ivareta verdien i produktet i størst mulig grad, over tid.

Vi trenger industrielle løsninger for at det skal ha en betydning i det store bildet
For å kunne lykkes med en industriell løsning for gjenbruk av møbler vil det være viktig å kunne stimulere markedet til å etterspørre nettopp brukte møbler. Vi skal selv innrede vårt nye hovedkontor med brukte møbler fra GoGood. Men skal vi kunne bygge en struktur som gjør at gjenbruk av møbler er mulig langsiktig, trenger vi først og fremst et stort nok marked som etterspør gjenbruksmøbler – for å skape en industriell løsning. Ellers vil det bli nær sagt umulig å skape en bærekraftig økonomi knyttet til løsningen.

Det er ikke alltid et behov for kravstilling for å kunne utvikle de nye bærekraftige løsningene, slik som gjenvinningsløsningen for gips, som nå er etablert. Ofte klarer markedet selv å stå for utviklingen. Men i visse tilfeller ser vi at det er avgjørende for å kunne komme i gang. Det som er aller viktigst er at myndighetene har tett dialog med næringslivet for å fange opp hva som beveger seg, hvor skoen trykker og hvorfor det kan være fordelaktig for alle parter å innføre krav og insentiver for endring.

Som Sløsesjokket trekker frem er det penger å spare om man velger å la møblene få nytt liv i stedet for å kaste de. Asker er et veldig godt eksempel på dette, hvor kommunen sparte 11 millioner kroner på å gjenbruke møbler når de vanligvis ville ha kjøpt nytt.

Forhåpentligvis kan det offentlige gå foran og vise vei i sine egne innkjøp – ikke bare sparer vi penger, men miljøet nyter godt av det også!